Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført:

Note 4 – Investeringer i datterselskap, aksjer og andeler

 Morselskap og konsern

 Morselskap

Note 5 – Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag:

Oversikt over midlertidige forskjeller:

Morselskapets virksomhet omfatter både kommunalt avfall og næringsavfall. Fra og med 2008 er overskudd for virksomheten som gjelder næringsavfall av skattemyndighetene definert som skattepliktig inntekt.

Note 6 – Driftsmidler

 Morselskap

Haugesund kommune har fakturert kapitalkostnader på kr 2 740 498 etter deltageravtalen. Herav er kr 2 018 516 bokført som annen driftskostnad og kr 542 622 er bokført som annen finanskostnad denne perioden.

 Konsern

Note 7 – Annen egenkapital

Morselskap

Konsern

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 9 – Pantsettelser

Selskapets gjeld er ikke sikret ved pant. Eierkommunene hefter uavgrenset for sin prosentandel av selskapet sine forpliktelser, og ansvaret blir delt i henhold til kommunene sine innbyggertall. Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 1 105 550 bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte.

Bundne midler til forskuddstrekk for de ansatte i konsernet utgjør kr 1 417 648.

Note 10 – Investeringer, salg og budsjett

Morselskap

Beløp i hele kr 1000.

Konsern

Beløp i hele kr 1000.

Note 11 – Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har i tillegg pensjonsordninger som omfatter i alt 56 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap.

Økonomiske forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

Av pensjonsordningens midler er ca 24 % investert i en verdiversifisert aksjeportefølje, 12 % i eiendom, 28 % i anleggsobligasjoner, 18 % i omløpsobligasjoner og resten i utlån og rentepapirer med høy kredittverdighet.

I konsernet har datterselskapet en innskuddsbasert pensjonsordning hvor årlige innbetalinger dekker selskapets pensjonsforpliktelser.

Note 12 Konsernmellomværende

Note 13 Salgsinntekter

Inntekter kommer fra drift av miljøparker, salg av renovasjons-, slam-, og gjenvinningstjenester samt transporttjenester. Alle inntekter opptjenes i Norge.

Note 8 – Langsiktig gjeld

Morselskap og konsern

Av selskapets lånegjeld forfaller kr 15 625 000 til betaling mer enn 5 år fra utløpet av regnskapsåret.

Selskapet er pålagt etterdrift av deponiet i 30 år, og penger til dette må settes av mens deponiet er i drift. Totalt er det nå avsatt kr 11 mill. til etterdrift, tilsvarende planlagt størrelse på dette. Det foreligger fullstendig plan for avslutning av deponi på Toraneset. Denne planen er oversendt Fylkesmannen for godkjenning.

Note 1 – Regnskapsprinsipper

1.0 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultat og balanseregnskap, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter samt etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifisering av eiendeler og gjeld og følger regnskapslovens definisjoner.

Ved avleggelsen av årsregnskapet har utbruddet av Koronaviruset slått ut med full styrke i Norge. Situasjonen har ikke medført likviditetsmessige konsekvenser for Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS ved avleggelsen av årsregnskapet. Driften av selskapet tilpasses råd fra sentrale myndigheter både når det gjelder omdisponsering/permittering av ansatte og eventuelle likviditetsmessige konsekvenser for utestående fordringer. Det er på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet ikke mulig å estimere de finansielle følgene av hendelsen.

1.1 Konsolideringsprinsipper

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.2 Bruk av estimater

Under utarbeidelsen av årsregnskapet har ledelsen brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdisettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, i henhold til god regnskapsskikk.

1.3 Inntektsføring- og kostnadsføringstidspunkt

Inntekter resultatføres som hovedregel når de er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift og rabatter. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiften henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

1.4 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel / langsiktig gjeld.

1.6 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

1.7 Investering i aksjer og andeler

Aksjer og andeler vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

1.8 Varebeholdning

Varelager regnskapsføres til anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer anskaffelse av varene og kostnader for transport til lager.

1.9 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

1.10 Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

1.11 Pensjoner

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10% av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10%-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

1.12 Kontantstrømsoppstilling

Kontantstrømsoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2 – Vurdering av kundefordringer

Note 3 – Godtgjøringer m.m.

Følgende godtgjørelser er kostnadsført: